Da Redd Barna Norge sviktet gutters rettigheter

Den 13-15 september avholdt Redd Barna sitt Landsmøte 2013. Et av forslagene det ble votert over var at organisasjonen skulle anbefale aldersgrense for ikke-terapeutisk omskjæring av gutter i Norge, og bidra til at så skjer.

Hovedstyret støttet ikke forslaget, og gav en begrunnelse med en rekke påstander, argumenter og meninger. Forslagstillere ble gitt kun 1 minutt til å forsvare forslaget – alt for lite tid til å kunne gi en utfyllende respons. Dette er kritikkverdig, da det innskrenket muligheten for argumentasjon i en sådan grad at den demokratiske prosessen fortonet seg mer som symbolsk, enn reell. Det ble derfor lite konstruktiv debatt under landsmøtet, og forslaget ble stemt ned. Hovedstyrets begrunnelser for ikke å støtte forslaget var som følger:

1. Hovedstyret henviste til at FNs Barnekomité ikke har spesifikt nevnt omskjæring av gutter som en krenkelse av barns rettigheter. Mener styret at Redd Barna Norge skal vente til en slik uttalelse foreligger og at organisasjonen da er bundet til dens konklusjon? Kan ikke organisasjonen ta selvstendig stilling i saken, slik som Redd Barna Danmark har gjort?

2. Hovedstyret etterlyste mer kunnskap og analyser av problemstillingen før de vil gi noen konklusjon. Men dette foreligger allerede. De kan derfor ikke ha hatt noen særlig god oversikt over det faglige stoffet som er publisert. Eksperter på medisin, sexologi, moralfilosofi og jus har belyst og analysert problemstillingen ut i fra forskning, samtykke, autonomi, fysisk integritet, trosfrihet, foreldreansvar, pragmatisme, paternalisme og mer.

3. I Redd Barnas uttalelse til høring om medikalisering av rituell omskjæring av gutter, bes det om at departementet utfører en juridisk gjennomgang av om man anser inngrepet som brudd på barns rettigheter. Man kaster ballen videre til departementet, lar dem ta jobben og håper den blir gjort grundig. I et innlegg på Redd Barnas hjemmeside (03.10.2013) hevdes det at ”Redd Barna har særlig arbeidet med det juridiske, og mener at det ikke er gjort nok for å klargjøre om det er et barnerettighetsbrudd”. Hvordan kan de ha arbeidet med det juridiske, når de ikke har hatt god nok oversikt over den medisinske og sexologiske forskningen? Påstanden om at det ikke er gjort nok for å klargjøre saken, indikerer at hovedkontoret heller ikke hadde noen god oversikt over den betydelige mengden moralfilosofiske og juridiske fagartikler som gjør nettopp det.

4. Hovedstyret henviste til at enkelte omskårede menn ikke anser praksisen som problematisk. Dette gjelder imidlertid også for omskjæring av jenter, hvor en del av de utsatt for praksisen ikke anser det som problematisk. Enkelte jenter tar selv steg for å få inngrepet utført, fordi det blir ansett som ”mote”, uten foreldres samtykke eller mot deres ønske. Dette kan ikke anses som et holdbart eller særlig vektig argument, uten å undergrave kampen mot kjønnslemlestelse av jenter.

5. Hovedstyret henviste til at WHO mener at omskjæring kan ha noen positive helseeffekter. WHOs anbefaling omhandler voksne menn, som frivillig samtykker, i enkelte afrikanske land, hvor risikoen for HIV-infeksjon er svært stor. Det er en feilslutning å tro at dette er et godt argument. De aller fleste omskjæres før puberteten og er ikke kompetente til å gi samtykke. Norge er ikke et afrikansk land og risikoen for at ungdom her får HIV-infeksjon ved seksuell omgang er svært lav.

6. Redd Barna Norge må ha harmoni i sin nasjonale og sin internasjonale profil, mente hovedstyret. Redd Barna Danmark har imidlertid ikke ansett ”harmoni” som et ankepunkt. Nasjonale forhold kan tilsi en annen løsning i Norge enn, for eks., i Nigeria eller Israel. En aldersgrense vil kunne effektivt håndheves her. Den store majoritet av folket ønsker det, i tillegg til en rekke tunge høringsinstanser. Dersom det ble sendt på høring forslag om aldersgrense, ville Redd Barna Norge gått mot det, kun for harmoniens skyld?

7. Hovedstyret mente at Redd Barna ikke burde prioritere denne saken, men begrunnet ikke hvorfor de mente det. Mener de at det tar for mye ressurser å gå offentlig ut med en kort uttalelse? Hvorfor har hovedkontoret da tatt seg tid til å sende en uttalelse til høringen om medikalisering av rituell omskjæring? Hvorfor tok de seg tid til å skrive et kort innlegg på hjemmesiden? Og, hvordan kan de mene at saken ikke bør prioriteres før de engang har gjort en grundig analyse av problemstillingen?

Vi håper Redd Barna Norge snart vil revurdere sin innstilling og stå sammen med Barneombudet i klar tale mot omskjæring av gutter.