Klage om gutteomskjæring til FNs barnekomité?

Klageordningen til Barnekonvensjonen trår i kraft den 14. april. Det er en ordning som gir barn og deres representanter mulighet til å sende klage til FNs barnekomité dersom de mener at barnets rettigheter ikke er oppfylt.

Ordningen vil styrke det enkelte barns rettslige stilling og barns rettigheter generelt, både nasjonalt og internasjonalt. Det er et svært viktig fremskritt. 45 land har signert protokollen om klageordningen. Norge har ikke signert.

Norge har blitt kritisert på flere punkter når det gjelder behandling av barn, blant annet av Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomité. Det er derfor viktig at det finnes effektive måter å få oppreisning på dersom rettigheter blir krenket. Det er et svik om vi ikke gir barn mulighet til å klage.

Hvis Norge signerer og ratifiserer klageordningen, vil det kunne komme sak til komiteen om omskjæring av gutter, forutsatt at nasjonale rettsmidler er uttømt eller at man kan dokumentere at domstolene ikke fungerer etter hensikten. Det samme gjelder for borgere i andre land som tiltrer klageordningen.

Hvis barnekomiteen mottar en slik klage, vil det kunne bli en avgjørelse med anbefalning om at praksisen bør forbys. Dette fordi komiteen har tidligere uttalt at krenkelse av barns fysiske integritet på ingen måte skal aksepteres av partene til konvensjonen. En eventuell dom vil ikke være rettslig bindende, men den vil ha stor vekt som rettslig kilde, og staten må senere redegjøre for hva den har gjort i saken.

I dag ser det ut til å råde en tilstand hvor omskjæring av gutter bare blir antatt å være straffefritt av domstolene. I et brev fra Helsedirektoratet i 2003, mente man at omskjæring av guttebarn rammes verken av kvakksalverloven – som regulerer det å ”ta syke i kur” – eller loven om alternativ behandling – som regulerer ”helserelatert behandling”. Siden rituell omskjæring foretas på friske gutter, mente Helsedirektoratet at disse lovene ikke kunne anvendes.

Men man kunne anvendt Barneloven, Straffeloven og Menneskerettighetsloven. Man strekker lovforståelsen for langt i forsøk på å tillate et inngrep som krenker barns rettigheter.

Det er flere eksempler på tidligere saker i Norge som muligens kunne blitt sendt inn til barnekomiteen dersom det på tidspunktet var klageordning:

1. En far ble tiltalt i 2013 for vold og trusler over fire år mot sine fire barn. Ifølge bistandsadvokaten ble også tre av guttene omskåret mot sin vilje, da de var mellom 8 og 14 år, av en ukvalifisert person og uten bedøvelse. Men omskjæringene ble ikke tatt med i tiltalen. 


2. En 67 år gammel mann ble tiltalt for legemsbeskadigelse etter å ha omskåret to gutter på et asylmottak i 2008. De to guttene var 9 og 12 år da inngrepene ble gjort. Den legeutdannede mannen brukte medisinsk utstyr og satte bedøvelse, men hadde ikke lov til å praktisere som lege i Norge.

Noen dager etter omskjæringen fikk den ene gutten smerter i underlivet og foreldrene kontaktet lege. I sin journal konkluderte legen at omskjæringen så ut til å ha blitt utført av ufaglært person og kontaktet politiet.

Aktor la ned påstand om 90 dagers ubetinget fengsel. Bistandsadvokaten krevde i tillegg erstatning på 50.000 kroner til hver av guttene.

Men en enstemmig Nordmøre tingrett mente at mannen ikke kunne dømmes for inngrepet, både fordi de mente at omskjæring ikke er straffbart og fordi foreldrene tok initiativ til det hele.

Om Høies falske dikotomi og hvorfor aldersgrense for omskjæring bør innføres

Helseminister Bent Høie forsøker å forsvare sitt lovforslag med en falsk dikotomi: enten vil guttene bli omskåret av en kompetent kirurg under medisinsk forsvarlige forhold, eller så vil praksis kun ”gå under jorden" og inngrep blir gjort av ukvalifiserte personer under utrygge forhold, noe som øker risikoen for alvorlige komplikasjoner. Fra denne grovt misvisende beskrivelsen hevder han at medikalisering er til barnas beste.

Hvordan vet du, Høie, at ditt forslag er best, når du ikke engang vil vurdere aldersgrense? Etter Barnekonvensjonens artikkel 3 skal myndighetene i alle saker som vedrører barn, sørge for at barnets beste er vurdert og tatt som et primært hensyn. Det ble ikke gjort i departementets høringsnotat. Og du tok ikke oppfordringen fra flere høringsinstanser om å få gjort en grundig menneskerettslig vurdering. Det er sterkt kritikkverdig.

Hvordan vet du, Høie, at ingen eller få muslimer og jøder ville respektert en demokratisk innført lov om aldersgrense? Hva er begrunnelsen for din stigmatiserende antagelse? Bare i Israel er det tusenvis av jødiske familier som unnlater å omskjære sine sønner, og bevegelsen øker. Mange av disse velger det alternative symbolske ritualet bris shalom. Også flere muslimske foreldre lar guttebarnet sitt være intakt. Et økende antall støtter aldersgrense. I tillegg, tilsier vår erfaringen fra kampen mot omskjæring jenter at en kombinasjon av tiltak som lovforbud, dialog og kunnskapsspredning vil være effektivt. Det er altså få foreldre som bryter loven og risikere fengselstraff.

Over 18 prosent av omskjæring gjort på jenter blir utført av helsepersonell, ofte grunnet deres bekymring for at praksis vil kun "gå under jorden" hvis de ikke tilbyr tjenesten. WHO, UNICEF og andre organisasjoner har lansert en felles kampanje for å få slutt på dette, fordi helsepersonell da bryter medisinetikk, barnas rettigheter krenkes, og fordi medikalisering vil kunne bidra til å opprettholde praksisen. Omskjæring blir altså ikke medisinsk forsvarlig selv om det tilbys utført innenfor sykehusenes vegger, Høie. Det er ingen grunn til å ta en annen holdning i forhold til omskjæring av gutter.

Barnekomiteen - som overvåker innfrielse av Barnekonvensjonen - har uttalt i sin generelle kommentar til hvordan artikkel 19 skal tolkes og innfris at "alle former for vold mot barn, uansett hvor mild, er uakseptable" og "det etterlater ikke rom for noe nivå av legalisert vold mot barn". Statene må på ingen måte undergrave barnets rett til "fysisk og psykologisk integritet ved å beskrive noen former for vold som legale og/eller sosialt akseptable."

Er det barnets beste å bli fratatt en frisk og funksjonell del av penis? Nei. Det er krenkelser av deres grunnleggende menneskerettigheter – som Høie altså vil tillate i ”ordnede former”.

Norge har forbud mot ikke-medisinske inngrep i kjønnsorganet til jenter som gir varige forandringer eller skade. Omskjæring av gutter gir begge deler. Men Høie har vissnok svelget myten om at omskjæring av gutter ikke kan sammenlignes med noen form for omskjæring av jenter - noe som er feilaktig og tilbakevist av flere eksperter (1).

Fjerning av forhuden til gutter er minst like alvorlig som fjerning av klitorishetten til jenter. At guttene ikke har like sterkt juridisk vern, er derfor urimelig forskjellsbehandling. Derfor bør aldersgrense innføres, slik at enhver gutt kan bestemme selv når han er gammel nok til det.

Av
Mats Liland


Referanse:
1. For eksempel, Talle, A. - "Kulturens Makt"; Foss, N. - "Omskjæring. Stopp"; Boyle, E. H. - "Female Genital Cutting"; og Abusharaf - "Female Circumcision".

Logisk argument for forbud mot omskjæring av gutter

Spørsmålet om hvorvidt Norge burde forby omskjæring av guttebarn kan svares på med et kort logisk holdbart argument:

D1. Etter norsk lov er "kjønnslemlestelse" ethvert ikke-medisinsk inngrep i kjønnsorganet som gir varig forandring eller skade.

P2. En praksis som krenker Barnekonvensjonens artikkel 19 er en form for vold mot barn.
P3. Kjønnslemlestelse krenker Barnekonvensjonens artikkel 19.
K4. Ikke-medisinske inngrep i kjønnsorganet som gir varig forandring eller skade er vold mot barn.

P5. Enhver for for vold mot barn, uansett hvor mild, skal forbys (uttaler Barnekomitteen i sin generelle kommentar til hvordan artikkel 19 skal tolkes og innfris).
P6. Kjønnslemlestelse er vold mot barn.
K7. Kjønnslemlestelse skal forbys.

P8. Hvis omskjæring av gutter gir varig forandring eller skade, er det kjønnslemlestelse.
P9. Omskjæring av gutter gir både varig forandring og skade.
K10. Omskjæring av gutter er kjønnslemlestelse.

K11. Omskjæring av gutter skal forbys.

Da Redd Barna Norge sviktet gutters rettigheter

Den 13-15 september avholdt Redd Barna sitt Landsmøte 2013. Et av forslagene det ble votert over var at organisasjonen skulle anbefale aldersgrense for ikke-terapeutisk omskjæring av gutter i Norge, og bidra til at så skjer.

Hovedstyret støttet ikke forslaget, og gav en begrunnelse med en rekke påstander, argumenter og meninger. Forslagstillere ble gitt kun 1 minutt til å forsvare forslaget – alt for lite tid til å kunne gi en utfyllende respons. Dette er kritikkverdig, da det innskrenket muligheten for argumentasjon i en sådan grad at den demokratiske prosessen fortonet seg mer som symbolsk, enn reell. Det ble derfor lite konstruktiv debatt under landsmøtet, og forslaget ble stemt ned. Hovedstyrets begrunnelser for ikke å støtte forslaget var som følger:

1. Hovedstyret henviste til at FNs Barnekomité ikke har spesifikt nevnt omskjæring av gutter som en krenkelse av barns rettigheter. Mener styret at Redd Barna Norge skal vente til en slik uttalelse foreligger og at organisasjonen da er bundet til dens konklusjon? Kan ikke organisasjonen ta selvstendig stilling i saken, slik som Redd Barna Danmark har gjort?

2. Hovedstyret etterlyste mer kunnskap og analyser av problemstillingen før de vil gi noen konklusjon. Men dette foreligger allerede. De kan derfor ikke ha hatt noen særlig god oversikt over det faglige stoffet som er publisert. Eksperter på medisin, sexologi, moralfilosofi og jus har belyst og analysert problemstillingen ut i fra forskning, samtykke, autonomi, fysisk integritet, trosfrihet, foreldreansvar, pragmatisme, paternalisme og mer.

3. I Redd Barnas uttalelse til høring om medikalisering av rituell omskjæring av gutter, bes det om at departementet utfører en juridisk gjennomgang av om man anser inngrepet som brudd på barns rettigheter. Man kaster ballen videre til departementet, lar dem ta jobben og håper den blir gjort grundig. I et innlegg på Redd Barnas hjemmeside (03.10.2013) hevdes det at ”Redd Barna har særlig arbeidet med det juridiske, og mener at det ikke er gjort nok for å klargjøre om det er et barnerettighetsbrudd”. Hvordan kan de ha arbeidet med det juridiske, når de ikke har hatt god nok oversikt over den medisinske og sexologiske forskningen? Påstanden om at det ikke er gjort nok for å klargjøre saken, indikerer at hovedkontoret heller ikke hadde noen god oversikt over den betydelige mengden moralfilosofiske og juridiske fagartikler som gjør nettopp det.

4. Hovedstyret henviste til at enkelte omskårede menn ikke anser praksisen som problematisk. Dette gjelder imidlertid også for omskjæring av jenter, hvor en del av de utsatt for praksisen ikke anser det som problematisk. Enkelte jenter tar selv steg for å få inngrepet utført, fordi det blir ansett som ”mote”, uten foreldres samtykke eller mot deres ønske. Dette kan ikke anses som et holdbart eller særlig vektig argument, uten å undergrave kampen mot kjønnslemlestelse av jenter.

5. Hovedstyret henviste til at WHO mener at omskjæring kan ha noen positive helseeffekter. WHOs anbefaling omhandler voksne menn, som frivillig samtykker, i enkelte afrikanske land, hvor risikoen for HIV-infeksjon er svært stor. Det er en feilslutning å tro at dette er et godt argument. De aller fleste omskjæres før puberteten og er ikke kompetente til å gi samtykke. Norge er ikke et afrikansk land og risikoen for at ungdom her får HIV-infeksjon ved seksuell omgang er svært lav.

6. Redd Barna Norge må ha harmoni i sin nasjonale og sin internasjonale profil, mente hovedstyret. Redd Barna Danmark har imidlertid ikke ansett ”harmoni” som et ankepunkt. Nasjonale forhold kan tilsi en annen løsning i Norge enn, for eks., i Nigeria eller Israel. En aldersgrense vil kunne effektivt håndheves her. Den store majoritet av folket ønsker det, i tillegg til en rekke tunge høringsinstanser. Dersom det ble sendt på høring forslag om aldersgrense, ville Redd Barna Norge gått mot det, kun for harmoniens skyld?

7. Hovedstyret mente at Redd Barna ikke burde prioritere denne saken, men begrunnet ikke hvorfor de mente det. Mener de at det tar for mye ressurser å gå offentlig ut med en kort uttalelse? Hvorfor har hovedkontoret da tatt seg tid til å sende en uttalelse til høringen om medikalisering av rituell omskjæring? Hvorfor tok de seg tid til å skrive et kort innlegg på hjemmesiden? Og, hvordan kan de mene at saken ikke bør prioriteres før de engang har gjort en grundig analyse av problemstillingen?

Vi håper Redd Barna Norge snart vil revurdere sin innstilling og stå sammen med Barneombudet i klar tale mot omskjæring av gutter.

Nettverket Stopp Omskjæring av Barn

Stopp Omskjæring er et nettverk av barnerettighetsforkjempere som arbeider for å få slutt på at barn - både jenter og gutter - blir omskåret. Vi vil:

• spre kunnskap om omskjæring av barn
• delta i samfunnsdebatten og holde foredrag
• drive politisk påvirkning for at beslutningstakere iverksetter effektive tiltak mot omskjæring
• arbeide for at Norge innfører aldersgrense for ikke-medisinsk omskjæring av gutter

Med omskjæring mener vi alle inngrep i barns friske kjønnsorgan som påfører varig endring og/eller skade. Omskjæring er i strid med barns rettigheter.

Etter Barnekonvensjonen har barn rettighet til liv, overlevelse og utvikling (art. 6), medbestemmelse (art. 12), trosfrihet (art. 14) og beskyttelse fra vold (art. 19).

Statene skal iverksette alle effektive tiltak for å sikre at ingen barn blir utsatt for skadelig tradisjonsbunden praksis (art. 24.3). Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (art. 3) og ingen barn skal utsettes for diskriminering (art. 2).

Facebook: Stopp rituell omskjæring av norske barn
Twitter: @intaktnorge
Instagram: @stopp_omskjæring