Klageordningen til
Barnekonvensjonen trår i kraft den 14. april. Det er en ordning som gir barn og
deres representanter mulighet til å sende klage til FNs barnekomité dersom de
mener at barnets rettigheter ikke er oppfylt.
Ordningen vil styrke det enkelte
barns rettslige stilling og barns rettigheter generelt, både nasjonalt og
internasjonalt. Det er et svært viktig fremskritt. 45 land har signert
protokollen om klageordningen. Norge har ikke signert.
Norge har blitt
kritisert på flere punkter når det gjelder behandling av barn, blant annet av
Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomité. Det er
derfor viktig at det finnes effektive måter å få oppreisning på dersom
rettigheter blir krenket. Det er et svik om vi ikke gir barn mulighet til å
klage.
Hvis Norge signerer og
ratifiserer klageordningen, vil det kunne komme sak til komiteen om omskjæring av gutter,
forutsatt at nasjonale rettsmidler er uttømt eller at man kan dokumentere at
domstolene ikke fungerer etter hensikten. Det samme gjelder for borgere i andre land som tiltrer klageordningen.
Hvis barnekomiteen mottar en slik klage, vil det kunne bli en avgjørelse med anbefalning om at praksisen bør forbys. Dette fordi komiteen har tidligere uttalt at krenkelse av barns fysiske integritet på ingen måte skal aksepteres av partene til konvensjonen. En eventuell dom vil ikke være rettslig bindende, men den vil ha stor vekt som rettslig kilde, og staten må senere redegjøre for hva den har gjort i saken.
I dag ser det ut til å
råde en tilstand hvor omskjæring av gutter bare blir antatt å være straffefritt
av domstolene. I et brev fra Helsedirektoratet i 2003, mente man at omskjæring
av guttebarn rammes verken av kvakksalverloven – som regulerer det å ”ta syke i
kur” – eller loven om alternativ behandling – som regulerer ”helserelatert
behandling”. Siden rituell omskjæring foretas på friske gutter, mente
Helsedirektoratet at disse lovene ikke kunne anvendes.
Men man kunne anvendt Barneloven,
Straffeloven og Menneskerettighetsloven. Man strekker lovforståelsen for langt
i forsøk på å tillate et inngrep som krenker barns rettigheter.
Det er flere eksempler
på tidligere saker i Norge som muligens kunne blitt sendt inn til barnekomiteen dersom
det på tidspunktet var klageordning:
1. En far ble tiltalt i 2013 for vold og trusler over fire år mot sine fire barn. Ifølge
bistandsadvokaten ble også tre av guttene omskåret mot sin
vilje, da de var mellom 8 og 14 år, av en ukvalifisert person og uten
bedøvelse. Men omskjæringene ble ikke tatt med i tiltalen.
2. En 67 år gammel mann ble tiltalt for legemsbeskadigelse etter å
ha omskåret to gutter på et asylmottak i 2008. De to
guttene var 9 og 12 år da inngrepene ble gjort. Den legeutdannede
mannen brukte medisinsk utstyr og satte bedøvelse, men hadde ikke lov til å
praktisere som lege i Norge.
Noen dager etter omskjæringen fikk den ene gutten
smerter i underlivet og foreldrene kontaktet lege. I sin journal konkluderte
legen at omskjæringen så ut til å ha blitt utført av ufaglært person og
kontaktet politiet.
Aktor la ned påstand om 90 dagers ubetinget fengsel.
Bistandsadvokaten krevde i tillegg erstatning på 50.000
kroner til hver av guttene.
Men en enstemmig Nordmøre tingrett mente at mannen
ikke kunne dømmes for inngrepet, både fordi de mente at omskjæring ikke er straffbart og fordi foreldrene tok initiativ til det hele.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar