Klage om gutteomskjæring til FNs barnekomité?

Klageordningen til Barnekonvensjonen trår i kraft den 14. april. Det er en ordning som gir barn og deres representanter mulighet til å sende klage til FNs barnekomité dersom de mener at barnets rettigheter ikke er oppfylt.

Ordningen vil styrke det enkelte barns rettslige stilling og barns rettigheter generelt, både nasjonalt og internasjonalt. Det er et svært viktig fremskritt. 45 land har signert protokollen om klageordningen. Norge har ikke signert.

Norge har blitt kritisert på flere punkter når det gjelder behandling av barn, blant annet av Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter og FNs barnekomité. Det er derfor viktig at det finnes effektive måter å få oppreisning på dersom rettigheter blir krenket. Det er et svik om vi ikke gir barn mulighet til å klage.

Hvis Norge signerer og ratifiserer klageordningen, vil det kunne komme sak til komiteen om omskjæring av gutter, forutsatt at nasjonale rettsmidler er uttømt eller at man kan dokumentere at domstolene ikke fungerer etter hensikten. Det samme gjelder for borgere i andre land som tiltrer klageordningen.

Hvis barnekomiteen mottar en slik klage, vil det kunne bli en avgjørelse med anbefalning om at praksisen bør forbys. Dette fordi komiteen har tidligere uttalt at krenkelse av barns fysiske integritet på ingen måte skal aksepteres av partene til konvensjonen. En eventuell dom vil ikke være rettslig bindende, men den vil ha stor vekt som rettslig kilde, og staten må senere redegjøre for hva den har gjort i saken.

I dag ser det ut til å råde en tilstand hvor omskjæring av gutter bare blir antatt å være straffefritt av domstolene. I et brev fra Helsedirektoratet i 2003, mente man at omskjæring av guttebarn rammes verken av kvakksalverloven – som regulerer det å ”ta syke i kur” – eller loven om alternativ behandling – som regulerer ”helserelatert behandling”. Siden rituell omskjæring foretas på friske gutter, mente Helsedirektoratet at disse lovene ikke kunne anvendes.

Men man kunne anvendt Barneloven, Straffeloven og Menneskerettighetsloven. Man strekker lovforståelsen for langt i forsøk på å tillate et inngrep som krenker barns rettigheter.

Det er flere eksempler på tidligere saker i Norge som muligens kunne blitt sendt inn til barnekomiteen dersom det på tidspunktet var klageordning:

1. En far ble tiltalt i 2013 for vold og trusler over fire år mot sine fire barn. Ifølge bistandsadvokaten ble også tre av guttene omskåret mot sin vilje, da de var mellom 8 og 14 år, av en ukvalifisert person og uten bedøvelse. Men omskjæringene ble ikke tatt med i tiltalen. 


2. En 67 år gammel mann ble tiltalt for legemsbeskadigelse etter å ha omskåret to gutter på et asylmottak i 2008. De to guttene var 9 og 12 år da inngrepene ble gjort. Den legeutdannede mannen brukte medisinsk utstyr og satte bedøvelse, men hadde ikke lov til å praktisere som lege i Norge.

Noen dager etter omskjæringen fikk den ene gutten smerter i underlivet og foreldrene kontaktet lege. I sin journal konkluderte legen at omskjæringen så ut til å ha blitt utført av ufaglært person og kontaktet politiet.

Aktor la ned påstand om 90 dagers ubetinget fengsel. Bistandsadvokaten krevde i tillegg erstatning på 50.000 kroner til hver av guttene.

Men en enstemmig Nordmøre tingrett mente at mannen ikke kunne dømmes for inngrepet, både fordi de mente at omskjæring ikke er straffbart og fordi foreldrene tok initiativ til det hele.